Bamse Brakar
Based on Norske folkeeventyr
A1 - Newcomer
En bonde hentet løv til dyrene sine for vinteren. Han plasserte sleden sin nær løvet. Han begynte å kaste løv ned på sleden. Under løvet sov en bjørn som våknet og hoppet ut på sleden. Hesten ble redd for bjørnen og løp bort med bjørnen og sleden.
Bjørnen likte ikke turen, men kunne ikke hoppe av.
Bjørnen møtte en handelsmann.
"Hvor går lensmannen så fort? Han må ha dårlig tid," spurte handelsmannen.
Bjørnen sa ingenting.
løv - leaves
sleden - the sledge
en bjørn - a bear
våknet - woke
hesten - the horse
redd for - afraid of
en handelsmann - a merchant
lensmannen - the constable, the sheriff
fort - fast
ingenting - nothing
Så møtte bjørnen en fattig dame som ba om penger. Bjørnen sa ingenting.
Etterpå møtte bjørnen Mikkel Rev.
"Hei, kan du gi meg skyss?" spurte Mikkel.
Bjørnen sa ingenting.
"Hvis du ikke tar meg med, får du problemer," sa reven.
Bjørnen ignorerte Mikkel og kjørte.
Da de kom til gården, løp hesten så fort mot stallen at den mistet sleden. Bjørnen slo hodet og døde.
Bonden fortsatte å samle løv. Men da han skulle feste lasten, var hesten og sleden borte. Han måtte lete etter dem.
penger - money
en rev - a fox
å gi meg skyss - to give me a ride
å ta meg med - to take me with you
kjørte - drove
gården - the farm
løp - ran
stallen - the stable
mistet - lost
slo - hit
døde - died
Han spurte handelsmannen om han så hesten og sleden.
"Nei, men jeg så lensmannen, han hastet," sa handelsmannen.
Så spurte han en fattig dame om hun så hesten og sleden.
"Nei, men presten hastet, og en bonde kjørte sleden," sa hun.
Til slutt spurte han reven.
"Ja, jeg så dem. Bamse Brakar kjørte som han hadde stjålet hesten og sleden," sa Mikkel.
"Han kan skade hesten min," sa bonden.
"Du burde drepe ham," sa Mikkel. "Kan du ta meg med over fjellet? Jeg skal være snill," spurte reven.
"Hva gir du meg for en skyss?" spurte bonden.
"Hva som helst," sa reven.
"Ok, du kan bli med. Møt meg her i morgen," sa bonden. Bonden visste at Mikkel ville lure ham.
Bonden tok med et gevær. Da Mikkel kom, skjøt bonden ham. Han tok pelsene fra både bjørnen og reven.
presten - the prest
en bamse - a bear, a teddy bear
hadde stjålet - had stolen
å skade - to harm
burde - should
fjellet - the mountain
snill - nice, good
hva som helst - anything
å bli med - to join
i morgen - tomorrow
visste - knew
å lure - to trick
et gevær - a rifle
skjøt - shot
pelsene - the furs
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Questions
In Norwegian, forming questions can be done by either inverting the subject and the verb or by starting the sentence with a question word (such as "hva" for "what", "hvor" for "where", "hvem" for "who", etc.). For direct questions that expect a yes/no answer, the verb typically precedes the subject. When the question is seeking specific information, it begins with a question word followed by the verb and then the subject.
Examples from the text:
- "Hvor går lensmannen så fort?" (Where is the sheriff going so fast?) - This example starts with the question word "hvor" (where), followed by the verb "går" (is going) and the subject "lensmannen" (the sheriff), illustrating the structure of using a question word to inquire about location.
- "Kan du gi meg skyss?" (Can you give me a ride?) - Here, the sentence begins with the modal verb "kan" (can), followed by the subject "du" (you), demonstrating the inversion technique used in yes/no questions.
- "Kan du ta meg med over fjellet?" (Can you take me across the mountain?) - Similar to the previous example, this question uses inversion with the modal verb "kan" (can) preceding the subject "du" (you), asking for a favor or a specific action.
- "Hva gir du meg?" (What will you give me?) - This example uses the question word "hva" (what), followed by the verb "gir" (give) and the subject "du" (you), asking for specific information about what will be given in return.
A2 - Beginner
En gang gikk en bonde til fjellet for å samle løv til dyrene sine for vinteren. Da han kom fram, plasserte han sleden sin med hesten der løvet var. Han begynte å kaste løv ned på sleden. Men under løvet sov en bjørn, som våknet og hoppet ut rett på sleden. Hesten ble skremt av lukten av bjørnen og løp av gårde med både bjørnen og sleden.
Bjørnen likte ikke turen. Han satt og holdt seg fast med et sint blikk, uten å finne en sjanse til å hoppe av.
Bjørnen møtte en handelsmann.
"Hvor går lensmannen så fort? Han må ha dårlig tid," spurte handelsmannen.
Bjørnen sa ingenting, bare holdt seg fast.
Så møtte han en fattig dame som ba om penger. Bjørnen sa ingenting og kjørte videre.
kom fram - arrived
ble skremt - got scared
lukten - the smell
løp av gårde - ran away
holdt seg fast - held on
et blikk - a glance, a look
videre - further
Deretter møtte han Mikkel Rev.
"Hei, skal du kjøre? Vent, la meg sitte bakpå!" ropte Mikkel.
Bjørnen sa ingenting og kjørte fort.
"Hvis du ikke tar meg med, får du trøbbel," ropte reven.
Bjørnen ignorerte Mikkel og kjørte videre. Da de kom til gården, løp hesten inn i stallen så fort at den mistet seletøyet og sleden, og bjørnen slo hodet og døde med en gang.
Bonden fortsatte å kaste ned løv til han mente han hadde nok. Men da han skulle sikre lasten, var både hesten og sleden borte. Han måtte lete etter dem.
Vent! - Wait!
bakpå - on the back
trøbbel - trouble
seletøyet - the harness
med en gang - immediately
fortsatte - continued
lasten - the cargo
borte - away
å lete etter - to look for
Han møtte handelsmannen og spurte om han så hesten og sleden.
"Nei," sa handelsmannen, "men jeg så lensmannen, han hastet av sted."
Så spurte han en fattig dame om hun så hesten og sleden.
"Nei," sa hun; "men presten hastet også, og en bonde kjørte for ham."
Til slutt møtte han reven. Han spurte om hesten og sleden.
"Ja, jeg så dem" sa Mikkel; "Bamse Brakar kjørte dem, som om han hadde stjålet alt."
"Han kan harme hesten min," sa bonden.
"Du burde drepe ham," sa Mikkel. "Men hvis du får tilbake hesten, kan du ta meg med over fjellet? Jeg skal være snill," sa reven.
"Hva gir du meg for en skyss?" spurte bonden.
"Hva som helst," sa reven.
"Ok, du kan bli med," sa bonden, "men møt meg her i morgen." Bonden visste at Mikkel tullet og ville lure ham.
Bonden tok med et ladet gevær. Da Mikkel kom, skjøt bonden ham, flådde ham. Han fikk både bjørne- og revepels.
tullet - was kidding
flådde - flayed
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Preteritum
Preteritum, or the past tense in Norwegian, is used to describe completed actions or events that have happened in the past, series of completed actions, or conditions and situations in the past. In Norwegian, regular verbs can form the preteritum in a few different ways, typically by adding "-et," "-te," "-de," or changing the verb stem for irregular verbs.
Examples from the text:
- "En gang gikk en bonde til fjellet..." (Once, a farmer went to the mountain...) - This sentence uses "gikk," the preteritum form of "å gå" (to go), showing a completed action where the farmer went to the mountain.
- "Snart møtte bjørnen en handelsmann" (Soon, the bear met a merchant) - Here, "møtte" is the preteritum form of "å møte" (to meet), describing the past action of the bear meeting a merchant.
- "Bjørnen sa ingenting..." (The bear said nothing...) - "Sa" is the preteritum form of "å si" (to say), indicating that the bear said nothing.
- "Da de kom til gården, løp hesten inn i stallen så fort at den mistet seletøyet og sleden, og bjørnen slo hodet og døde med en gang." (When they arrived at the farm, the horse ran into the stable so fast that it lost the harness and the sled, and the bear hit its head and died instantly.) - This sentence uses "kom," the preteritum form of "å komme" (to come), "løp," the preteritum form of "å løpe" (to run), "slo," the preteritum form of "å slå" (to hit), and "døde," the preteritum form of "å dø" (to die), to describe several actions that happened in a sequence.
- "Da Mikkel kom, skjøt bonden ham, flådde ham." (When Mikkel arrived, the farmer shot him, skinned him.) - "Skjøt" is the preteritum form of "å skyte" (to shoot), describing the action of the farmer shooting Mikkel in the past.
B1 - Intermediate
En gang var det en bonde som gikk til fjellet for å hente løv til dyrene sine for vinteren. Da han kom fram, plasserte han sleden sin med hesten mot et sted hvor løvet var samlet, og begynte å kaste løv ned på sleden. Men i dette løvet lå det en bjørn som sov, og da bonden begynte å rote rundt, våknet bjørnen og hoppet ut rett på sleden. Hesten ble redd da den kjente lukten av bjørnen og løp vekk fort. Den tok både bjørnen og sleden.
Bjørnen, som vanligvis ikke er redd, likte ikke denne turen. Han satt der og holdt seg fast, og så seg rundt med et sint blikk, klar for å hoppe av hvis han fant en sjanse. Men han var ikke vant til å kjøre, så han så ikke noen mulighet til å komme seg av.
Etter en stund møtte bjørnen en handelsmann.
"Hvor er lensmannen på vei så fort i dag?" spurte handelsmannen. "Han må virkelig ha dårlig tid."
Men bjørnen sa ingenting, han bare holdt seg fast.
Så møtte han en fattig dame som hilste og ba om litt penger for Guds skyld. Bjørnen sa ingenting, han holdt seg fast og fortsatte å kjøre så fort han kunne.
kjente - recognized
vanligvis - usually
så seg rundt - looked around
en mulighet - a possibility
å komme seg av - to get off
etter en stund - after a while
for Guds skyld - for God's sake
Litt lenger ned veien møtte han Mikkel Rev.
"Hei, skal du kjøre? Vent litt, la meg sitte bakpå!" ropte Mikkel.
Bjørnen sa ingenting, men holdt seg fast og kjørte så fort som mulig.
"Hvis du ikke tar meg med, er du i trøbbel i morgen," ropte reven etter ham.
Bjørnen hørte ikke på Mikkel; han fortsatte å kjøre fort. Da de kom til gården, løp hesten inn i stallen så fort at den mistet både seletøy og sleden, og bjørnen slo hodet så hardt at han døde med en gang.
Bonden var oppe og kastet ned løv til han trodde han hadde nok på sleden; men da han skulle feste lasten, var både hesten og sleden borte. Han måtte da lete etter hesten sin.
så fort som mulig - as fast as possible
ropte - shouted
nok - enough
å feste - to attach
Etter en stund traff han på handelsmannen.
"Har du sett en hest og slede?" spurte han.
"Nei," svarte handelsmannen, "men jeg så lensmannen litt lenger ned; han hastet veldig."
Senere møtte han den fattige damen.
"Har du sett en hest og slede?" spurte han henne.
"Nei," svarte hun; "men jeg så presten litt lenger ned; han så ut til å ha det travelt, og en bonde kjørte for ham."
Litt senere møtte bonden reven.
"Har du sett en hest og slede?" spurte bonden.
"Ja," sa Mikkel; "men Bamse Brakar kjørte med dem, som om han hadde stjålet både hesten og utstyret."
"Oi! Han kommer sikkert til å skade hesten min," sa bonden.
"Du burde ta skinnet av ham og steke ham," sa Mikkel. "Men hvis du får tilbake hesten, kan du kanskje ta meg med over fjellet? Jeg skal oppføre meg bra," sa reven, "og jeg har lyst til å prøve å kjøre."
utstyret - the equipment
sikkert - certainly
skinnet - the skin
å steke - to roast, to fry
å oppføre seg - to begave
å ha lyst til - to want to
"Hva vil du gi meg for det?" spurte bonden.
"Jeg kan gi deg hva du vil ha," svarte reven.
"Greit, du får bli med over fjellet," sa bonden, "men møt meg her i morgen." Bonden skjønte at Mikkel tullet med ham og ville lure ham.
Så tok bonden med seg et ladet gevær, og da Mikkel kom for å få skyss, skjøt bonden ham, flådde ham, og endte opp med både bjørne- og revepels.
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: The possessive pronoun "sin"
The possessive pronoun "sin" in Norwegian is used to indicate ownership or relation and is reflexive, meaning it refers back to the subject of the sentence. "Sin" is used for singular, neuter or masculine objects, "si" for singular, feminine objects, and "sine" for plural objects, regardless of gender. This pronoun is used instead of "hans" (his), "hennes" (her), or "deres" (their) when the object owned is directly related to the subject of the sentence, making it clear that the subject owns the object mentioned.
Examples from the text:
- "En gang var det en bonde som gikk til fjellet for å hente løv til dyrene sine for vinteren" (Once there was a farmer who went to the mountain to fetch leaves for his animals for the winter) - "sine" refers back to "bonde" (farmer), indicating that the animals belong to the farmer.
- "Da han kom fram, rygget han sleden sin med hesten mot et sted hvor løvet var samlet" (When he arrived, he backed his sled with the horse towards a place where the leaves were gathered) - "sin" refers back to "han" (he), showing that the sled belongs to him.
- "Han måtte da lete etter hesten sin" (Then he had to look for his horse) - "sin" refers back to "han" (he), indicating the horse belongs to the subject of the sentence, the farmer.