Den røde pillen i språklæring
A1 - Newcomer
Du lærer språket når du lytter til norsk og leser tekster på norsk. Dette hjelper deg med å bygge opp din evne til å forstå og snakke språket.
Bruk mye tid på å lytte og lese, spesielt i begynnelsen. Begynn å snakke når du føler deg klar. Ikke stress, men la læringen skje naturlig.
Du kan lære gjennom eksponering for språket. Jo mer du lytter og leser, jo bedre vil du forstå og snakke norsk. Flyttende tale kommer fra en god forståelse av språket. Vær tålmodig og nyt prosessen med å lære.
å lese - to read
å hjelpe - to help
å bygge opp - to build up
evne - an ability
å forstå - to uderstand
å bruke - to use
tid - time
begynnelsen - the beginning
å begynne - to begin
å føle - to feel
klar - ready
å skje - to happen
gjennom - through
jo mer (....), jo bedre... - the more (...), the better...
flyttende tale - fluent speech
en forståelse - an understanding
tålmodig - patient
å nyte - to enjoy
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Imperative verbs
The imperative form in Norwegian is used to give commands, requests, or instructions. It is typically formed by using the verb in its infinitive form without the infinitive marker "å" and the ending "-e" (e.g. "å gjøre" -> "gjør"). Imperatives are direct and are often used in instructional contexts, as seen in the provided text, to advise or encourage certain behaviors or actions.
Examples from the text:
- "Bruk mye tid på å lytte og lese, spesielt i begynnelsen" (Spend a lot of time listening and reading, especially in the beginning) - "Bruk" is the imperative form of "å bruke" (to use), giving a direct command to engage in specific activities beneficial for language learning.
- "Begynn å snakke når du føler deg klar" (Start speaking when you feel ready) - "Begynn" is the imperative form of "å begynne" (to begin), directly advising the listener or reader to start speaking at a certain point in their learning process.
- "Ikke stress, men la læringen skje naturlig" (Don't stress, but let learning happen naturally) - "Ikke stress" uses "stress" in an imperative negative form, advising against undue pressure, and "la" is the imperative of "å la" (to let), suggesting a relaxed approach to the learning process.
- "Vær tålmodig og nyt prosessen med å lære." (Be patient and enjoy the process of learning) - "Vær" is the imperative form of "å være" (to be), giving an encouragement to maintain patience, and "nyt" is the imperative of "å nyte" (to enjoy), directing the listener or reader to take pleasure in the learning journey.
A2 - Beginner
Mange sliter med å lære norsk fordi de ikke forstår hvordan språklæring fungerer. Hva om jeg fortalte deg at alt du har lært om språklæring er feil? Problemet er dårlige metoder og ideer om språklæring.
Lytt og les
Vi lærer ikke å snakke bare ved å snakke. Vi lærer et språk ved å lese eller lytte til noe som vi forstår og som også inneholder nye ord og grammatikk. Evnen til å snakke kommer fra å forstå språket. Hvor mye du forstår, setter grenser for hva du kan uttrykke. Derfor er lytting og lesing viktig. Du bør bruke mye tid på dette, særlig i begynnelsen.
Du skal ikke erstatte snakking med lytting og lesing, men du skal bruke mye tid på disse aktivitetene. Slapp av, lytt og les innhold du forstår, og begynn å snakke når du føler deg klar.
å inneholde - to contain
ord - words
en grense - a limit
å uttrykke - to express
derfor - therefore
bør - should
særlig - especially
å erstatte - to replace
å slappe av - to relax
innhold - content
Er grammatikk viktig?
Vi lærer språk ved å ta til oss nye ord og strukturer gjennom lytting og lesing, og ved å bruke dem når vi snakker. Skoler og språkkurs bruker mye tid på å studere grammatikkregler, men er det nyttig?
Det finnes to typer grammatikkunnskap: eksplisitt og implisitt. Eksplisitt kunnskap betyr at du studerer reglene bevisst. Dette er vanlig i tradisjonell språkundervisning og kan være nyttig når du har tid til å tenke over reglene, som når du skriver tekster eller forbereder en tale. Men i vanlige samtaler har du ikke tid til å tenke over reglene.
Implisitt grammatikkunnskap er en ubevisst og intuitiv forståelse av hvordan ordene passer sammen. Denne kunnskapen lar deg forstå og bruke språket automatisk. Hjernen din lærer grammatiske regler ved å se mange eksempler på hvordan de brukes, noe som skjer gjennom mye lytting og lesing.
nyttig - useful
det finnes - there is/are
kunnskap - knowledge
bevisst - conscious
undervisning - teaching
en tale - a speech
en samtale - a conversation
ubevisst - unconscious
hjernen - the brain
Du er ikke dum
Prøv å se på språklæring fra et nytt perspektiv. Stol på din evne til å lære gjennom eksponering for språket. Når du lytter og leser mye på norsk, vil hjernen din naturlig begynne å forstå grammatikken. Husk at flytende tale bygger på en solid forståelse av språket. Fokuser på lytting og lesing for å bygge dette fundamentet. Å lære et språk krever ikke spesielle talenter, bare tålmodighet og tid. Gi deg selv god tid og nyt læringsprosessen.
eksponering - exposure
husk - remember
å kreve - to require, to demand
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: The pronouns "du", "deg", "din/ditt"
The pronouns "du," "deg," "din," and "ditt" in Norwegian are personal pronouns used in various forms depending on their grammatical role in the sentence. "Du" is the subject form (you), "deg" is the object form (you), and "din" (your) and "ditt" (your) are possessive forms used for masculine/feminine and neuter nouns respectively.
Here’s how these pronouns are used in the text:
- "Du lærer språket når du lytter til norsk og leser tekster på norsk" (You learn the language when you listen to Norwegian and read texts in Norwegian) - "Du" is used as the subject twice here, referring to the person performing the actions of listening and reading.
- "Dette hjelper deg med å bygge opp din evne til å forstå og deretter snakke språket" (This helps you to build up your ability to understand and then speak the language) - "deg" is used as the object receiving the action of the help; "din" is used to show possession, indicating that the ability belongs to 'you.'
- "Du kan lære gjennom eksponering for språket" (You can learn through exposure to the language) - "Du" appears again as the subject, indicating who can learn through exposure.
- "Du bør bruke mye tid på dette..." (You should spend a lot of time on this...) - Here, "Du" is again the subject, describing who should spend time on these activities.
- "Stol på din evne til å lære gjennom eksponering for språket" (Trust your ability to learn through exposure to the language) - "din" is used possessively to indicate that the ability belongs to 'you.'
B1 - Intermediate
Mange klarer ikke å lære seg norsk fordi de ikke forstår hvordan språklæring virkelig fungerer. De strever, gir opp etter hvert, og tenker at det skyldes mangel på språktalent. Kanskje du også har opplevd dette. Hvordan ville du reagere hvis jeg sa at alt du har lært om språklæring er feil? At problemet ikke er mangel på talent, men dårlige ideer som blir lært bort i skoler og på språkkurs? Denne artikkelen kan endre måten du tenker på språklæring på for alltid.
Forståelig input
Det virker fornuftig å fokusere på å snakke hvis målet ditt er å bli god til å snakke. Selv om det å snakke er viktig, er det noe mer grunnleggende som må på plass først. Lingvisten Stephen Krashen sier at vi lærer et språk når vi hører eller leser noe som vi forstår, og som også inneholder nye ord og grammatikk. Krashen mener at ekte læring skjer når hjernen får det han kaller 'forståelig input'. Dette er input på språket du lærer, som du stort sett forstår.
Forståelig input er nøkkelen til å lære språk. Vi lærer ikke å snakke bare ved å snakke. Evnen til å snakke kommer fra å forstå språket. Hvor mye du forstår setter grenser for hva du kan uttrykke. Derfor er lytting og lesing viktig for å lære språket. Du bør bruke mye tid på dette, spesielt i starten.
Å fokusere på forståelig input betyr ikke at du skal erstatte snakking med lytting og lesing. Det betyr at du bør bruke mye tid på disse aktivitetene. Slapp av, bruk tid på å lytte og lese innhold du forstår, og begynn å snakke når du er klar.
virkelig - actually
å streve - to strive
å gi opp - to give up
det skyldes - it's due to
har opplevd - have/has experienced
for alltid - forever
fornuftig - reasonable
selv om - although
grunnleggende - fundamental
ekte - real
stort sett - mostly
nøkkelen - the key
å erstatte - to replace
Er grammatikk viktig?
Vi lærer språk når vi tar til oss nye ord og strukturer gjennom forståelig input (lytting og lesing), og bruker dem når vi snakker. Men på skolen og i språkkurs bruker man mye tid på å studere grammatikkregler. Er dette nyttig? Nei. Trenger vi grammatikk for å kommunisere på norsk? Ja, men ikke på den måten mange tror.
Det finnes to typer grammatikkunnskap: eksplisitt og implisitt. Eksplisitt grammatikkunnskap innebærer at du studerer reglene bevisst. Dette er vanlig i tradisjonell språkundervisning.
Eksplisitt kunnskap om grammatikk kan være nyttig i situasjoner der du har tid til å tenke over reglene. Den kan brukes når du skriver tekster eller forbereder en tale, men i vanlige samtaler har du ikke tid til å tenke på grammatikkreglene.
Du trenger en ubevisst og intuitiv forståelse av hvordan ordene passer sammen. Denne typen kunnskap lar deg forstå og bruke språket uten å tenke over det. Du får implisitt grammatikkunnskap gjennom meningsfull kommunikasjon, hvor du fokuserer på innhold fremfor form. Forståelig input er essensielt for å utvikle denne intuitive forståelsen av språket. Hjernen din tar til seg grammatiske regler ved å se mange eksempler på hvordan de brukes, noe som skjer gjennom mye lytting og lesing.
måten - the way
å innebære - to mean, to imply
vanlig - common
Du er ikke dum
Språklæring tar tid og handler ikke om medfødt talent. Ikke vær for hard mot deg selv, men prøv å se på språklæring fra et nytt perspektiv. Ideen om å lære gjennom forståelig input bryter med tradisjonelle metoder, men den støttes av vitenskapen og viser seg å være effektiv.
Stol på din evne til å lære implisitt gjennom eksponering for språket. Hjernen din vil naturlig begynne å forstå grammatikken etter hvert som du tar inn mer forståelig input gjennom lytting og lesing.
Husk at flytende tale bygger på en solid forståelse av språket. Fokuser på lytting og lesing for å bygge dette fundamentet. Å lære et språk krever ikke spesielle talenter, men det krever tålmodighet og tid. Vær tålmodig, ta deg god tid og nyt læringsprosessen.
ny - new
å bryte - to break
støttes - is/are supported
vitenskapen - the science
å vise seg - to turn out
å huske - to remember
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Use of "mange" and "mye"
In Norwegian, "mange" and "mye" are quantifiers used to indicate a large quantity, but they are used differently based on the countability of the nouns they modify. "Mange" is used with countable nouns to mean "many," while "mye" is used with uncountable nouns to mean "much."
Here are examples from the text illustrating the use of "mange" and "mye":
- "Mange klarer ikke å lære seg norsk..." (Many cannot learn Norwegian...) - "Mange" is used here with an implied countable noun (people, in this context), indicating a large number of individuals.
- "Du bør bruke mye tid på dette, spesielt i starten" (You should spend a lot of time on this, especially at the beginning) - "Mye" is used here with the uncountable noun "tid" (time), indicating a large amount of time.
- "Men på skolen og i språkkurs bruker man mye tid på å studere grammatikkregler" (But in school and in language courses, one spends a lot of time studying grammar rules) - Again, "mye" modifies the uncountable noun "tid," referring to the substantial amount of time devoted to this activity.
- "Hjernen din tar til seg grammatiske regler ved å se mange eksempler på hvordan de brukes, noe som skjer gjennom mye lytting og lesing" (Your brain aquires grammatical rules by seeing many examples of how they are used, which happens through a lot of listening and reading) - In this sentence, "mange" modifies "eksempler" (examples), a countable noun, and "mye" modifies "lytting" and "lesing" (listening and reading), both uncountable in this context.