Norske venner
A1 - Newcomer
Jeg flyttet til Oslo i 2021. Før jeg flyttet, lærte jeg norsk hjemme i Polen i nesten et år. Jeg kunne ikke snakke norsk så godt, men jeg prøvde å bruke det hver dag med mine norske venner.
Jeg bor med to norske venner, Ole Bendik og Sebastian, som hjelper meg med å lære norsk. I starten snakket vi mest engelsk, men nå snakker vi norsk sammen, og det gjør at jeg blir flinkere.
Når du lærer norsk, trenger du norsktalende venner og et godt sosialt miljø. Det kan være vanskelig å finne dette i Norge. Noen innvandrere føler seg uvelkomne og tror at nordmenn er kalde og likegyldige. Men ikke alle nordmenn er sånn. Mine norske venner har vært snille og hjelpsomme. Jeg lærer norsk når jeg snakker med dem, og jeg føler meg trygg når jeg gjør det.
hjemme - at home
nesten - almost
prøvde - tried
å bo - to live
flinkere - better
norsktalende - Norwegian speaking
et miljø - an environment
vanskelig - difficult
en innvandrer - an immigrant
uvelkommen - unwelcome
likegyldig - indifferent
snill - kind
trygg - secure
A LITTLE BIT OF GRAMMAR - Sentence structure
The Subject-Verb-Object (SVO) sentence structure is a common grammatical format in Norwegian, much like in English. This structure involves placing the subject of the sentence first, followed by the verb, and then the object of the verb.
Here's how this structure appears in examples from the text:
- "Jeg bor med to norske venner" (I live with two Norwegian friends) - "Jeg" (I) is the subject, the person performing the action; "bor" (live) is the verb, the action being performed; "med to norske venner" (with two Norwegian friends) is the object, the entity receiving the action or being interacted with.
- "Jeg lærte norsk hjemme i Polen" (I learned Norwegian at home in Poland) - "Jeg" (I) is the subject; "lærte" (learned) is the verb; "norsk hjemme i Polen" (Norwegian at home in Poland) is the object phrase.
In Norwegian, while the Subject-Verb-Object structure is standard, especially in simple sentences, it's important to note that the language allows for flexibility. A common sentence structure rule is that the verb typically occupies the second position in a sentence. This rule is especially noticeable in sentences that begin with adverbial phrases or clauses. When a sentence starts with an element other than the subject, the verb still follows immediately, pushing the subject to the third position. This structure is known as the "V2" (verb-second) word order. The V2 rule is a distinctive feature of Norwegian grammar, and it's essential for learners to understand this structure for proper sentence formation. The rule applies to main clauses and is a key aspect of creating natural-sounding, grammatically correct sentences in Norwegian.
Here are examples from the text illustrating the V2 word order:
- "Før jeg flyttet, lærte jeg norsk hjemme i Polen" (Before I moved, I learned Norwegian at home in Poland) - The sentence begins with an adverbial clause "Før jeg flyttet" (Before I moved). The verb "lærte" (learned) comes next, adhering to the V2 rule. "Jeg" (I) is the subject, following the verb in this sentence.
- "Når du lærer norsk, trenger du norsktalende venner" (When you learn Norwegian, you need Norwegian-speaking friends) - The sentence starts with the adverbial clause "Når du lærer norsk" (When you learn Norwegian). Following the V2 structure, "trenger" (need) is the verb, placed second in the sentence. "Du" (you) is the subject, coming after the verb.
- "I starten snakket vi mest engelsk..." (In the beginning, we mostly spoke English...) - This sentence begins with the adverbial phrase "I starten" (In the beginning). The verb "snakket" (spoke) follows, keeping with the V2 order. "Vi" (we) is the subject and comes after the verb.
A2 - Beginner
Jeg flyttet til Oslo i 2021. Før jeg flyttet, lærte jeg norsk hjemme i Polen i nesten et år. Jeg hørte mye og leste mye, men øvde ikke på å snakke. Etter at jeg flyttet til Norge, kunne jeg snakke med mine norske venner, men det var litt vanskelig. Likevel brukte jeg norsk hver dag. Etterhvert øvde jeg mer og snakket mer norsk med vennene mine.
likevel - nevertheless
etterhvert - eventually
Bor med nordmenn
Vennene dine kan hjelpe deg. Jeg er heldig som har to gode venner, Ole Bendik og Sebastian, som bor med meg. I begynnelsen snakket vi mest engelsk, men jeg prøvde alltid å snakke norsk når jeg kunne. Etterhvert snakket jeg mer og mer norsk, og samtalene med romkameratene mine hjalp meg å bli bedre.
alltid - always
romkameratene - the flatmates
Bryte isen
Det er viktig å ha norsktalende venner rundt deg når du lærer norsk, men det er ikke nok. Du trenger også et støttende og varmt sosialt miljø, noe som kan være vanskelig å finne i Norge. Mange innvandrere klager over den kalde sosiale atmosfæren. Ifølge en undersøkelse fra Expats Insider i 2022, beskrev mer enn en tredjedel av de spurte lokalbefolkningen i Norge som generelt uvennlig, og over halvparten hadde problemer med å få lokale venner.
Folk i Norge er greie mot deg, men de vil ikke nødvendigvis være venner med deg. Mange innvandrere sier at folk i Norge er likegyldige i stedet for å være varme og vennlige. Men ikke alle nordmenn er kalde og distanserte. Mine venner har vært veldig snille mot meg. Jeg føler meg hjemme i Norge takket være deres omsorg og varme. De har også hjulpet meg mye med å lære norsk. Jeg øver norsk når jeg snakker naturlig med mine venner. Jeg føler meg trygg når jeg snakker norsk med dem, og de gir meg nyttige tilbakemeldinger på norskferdighetene mine.
støttende - supportive
å klage - to complain
ifølge - according to
beskrev - described
tredjedel - one third
lokalbefolkningen - the local population
uvennlig - unfriendly
nødvendigvis - necessarily
takket være - thanks to
tilbakemeldinger - feedback
Himmelen her
De fleste av mine norske venner tror på Gud og tar sin tro alvorlig. Dette har vært viktig for at de har vært åpne og støttende mot meg. Jeg synes at kristendommen kan skape et spesielt fellesskap preget av omsorg for hverandre. Dette har hjulpet meg å lære norsk, fordi jeg føler meg trygg og støttet av mine venner.
For å lære språk må du tro på deg selv og tro at du kan bli bedre. Kristendommens lære om frelse sier at Gud aksepterer oss og hjelper oss å bli bedre mennesker. Dette gir håp om en ny start og hjelper oss å transformere oss selv. Dette kan hjelpe oss å lære språk fordi det gir oss en sterk identitet som lar oss lære uten å være redd for å gjøre feil. Vi kan også få støtte fra andre som vil hjelpe oss å lære mer. Dette sosiale miljøet er ideelt for læring, fordi det er trygt å øve på norsk, og vi blir utfordret til å lære mer. Jeg har møtt mange gode mennesker som gir meg en følelse av himmelen på jorden mens jeg lærer norsk.
å tro - to believe
alvorlig - seriously
kristendommen - the Christianity
et fellesskap - a fellowship
omsorg - care
frelse - save
håp - hope
redd - afraid
å gjøre feil - to make mistakes
å bli utfordret - to be challenged
har møtt - have met
himmelen - the heaven
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: The perfektum tense
The perfektum tense in Norwegian is used to describe actions or events that have occurred in the past but have relevance to the present moment. This tense is formed using the auxiliary verb "har" (have/has) followed by the past participle of the main verb. The past participle is typically formed by adding "-t" or "-et" to the infinitive form of regular verbs. Irregular verbs have unique past participle forms.
Examples from the text:
"Jeg har møtt mange gode mennesker..." (I have met many good people...) - Here, "har møtt" is the perfektum form. "Har" is the auxiliary verb, and "møtt" is the past participle of "å møte" (to meet). This sentence indicates that the speaker has met many good people in the past, and the relevance or effect of this action continues into the present.
"Jeg har lært mye engelsk og fransk gjennom spill..." (I have learned a lot of English and French through games...) - In this sentence, "har lært" is the Perfektum form. "Har" is the auxiliary verb, and "lært" is the past participle of "å lære" (to learn). It expresses that the speaker has learned English and French in the past, and the knowledge gained is still relevant.
B1 - Intermediate
Jeg flyttet til Oslo i januar 2021. Før jeg flyttet, brukte jeg nesten et år på å lære norsk hjemme i Polen. Jeg lyttet og leste mye, men øvde ikke på å snakke. Etter at jeg flyttet til Norge, kunne jeg snakke med mine norske venner, men det var litt vanskelig når temaene var kompliserte. Jeg kunne likevel bruke norsk i hverdagen. Etter hvert som jeg øvde mer, snakket jeg mer norsk med vennene mine.
Bor med nordmenn
Å bo i Norge kan hjelpe deg med å lære norsk, men det er ikke nok. Hvis du vil lære norsk, må du oppfordre nordmenn til å snakke norsk i stedet for engelsk med deg.
Vennene dine kan hjelpe deg. Jeg er heldig som har gode venner som støtter meg i å lære norsk. Jeg bor med to vennlige nordmenn, Ole Bendik og Sebastian. I begynnelsen snakket vi mest engelsk, men jeg prøvde alltid å snakke norsk når jeg kunne. Etter hvert snakket jeg mer og mer norsk, og samtalene med mine romkamerater hjalp meg til å bli bedre.
i stedet for - instead of
å støtte - to support
Bryte isen
Å ha norsktalende personer rundt deg er viktig, men det er ikke nok for å skape et godt læringsmiljø. Du trenger også et støttende og varmt sosialt miljø, noe som kan være vanskelig å finne i Norge. Mange innvandrere klager over den kalde sosiale atmosfæren. Ifølge Expats Insider 2022-undersøkelsen beskrev mer enn en tredjedel av de spurte lokalbefolkningen i Norge som generelt uvennlig, og over halvparten innrømmet at de hadde problemer med å få lokale venner.
Jeg tror at folk i Norge generelt tolererer deg, men de aksepterer deg ikke nødvendigvis. Å akseptere noen betyr å motta personen som han eller hun er, og å bry seg om dem. Du kan ikke akseptere noen hvis du holder dem på avstand. Det er dessverre vanlig å bli møtt med likegyldig toleranse i stedet for ekte aksept i Norge. Heldigvis er ikke alle nordmenn kalde og fjerne.
Jeg ble tatt imot på en veldig annen måte. Jeg er takknemlig for vennene mine, inkludert Ole Bendik, Sebastian, Camilo, Monika, Kjetil, Trond, Myra, Tøger, Fiona, Paul og andre som har vært så vennlige mot meg. Takket være deres omsorg og varme føles det som å være hjemme i Norge, og de har hjulpet meg mye med å lære norsk. Jeg trenger ikke å organisere egne språkøvelser for å øve på norsk lenger, fordi det kommer naturlig i samtalene med mine venner. De gir meg en følelse av trygghet når jeg snakker norsk, og gir meg også nyttige tilbakemeldinger på min fremgang.
å innrømme - to admit
å motta - to receive
å bry seg om - to care about
på avstand - at a distance
dessverre - unfortunately
heldigvis - fortunately
fjern - distant
å bli tatt imot - to be welcomed
takknemlig - grateful
språkøvelser - language practice
fremgang - progress
Himmelen her
Majoriteten av mine norske venner er troende kristne som tar sin tro på alvor. Jeg tror dette har vært en viktig faktor for den åpne og støttende tilnærmingen jeg har opplevd i kontakt med dem. Jeg mener at bibelsk kristendom kan skape en spesiell mellommenneskelig atmosfære preget av ekte omsorg for hverandre. For meg har dette fellesskapet skapt et støttende læringsmiljø blant mine venner.
For å lære språk må du akseptere deg selv og tro at du kan bli bedre. Den evangeliske ideen om frelse sier at Gud aksepterer oss og gir oss kraft til å bli bedre versjoner av oss selv. Historien om Jesu oppstandelse gir håp om et nytt liv uten skyld og skam. Guds kjærlighet hjelper oss med å transformere oss selv.
Dette kan hjelpe oss med å lære språk fordi det gir oss en sterk identitet som lar oss fritt lære uten å være redd for å feile. Vi kan også få støtte fra andre som vil hjelpe oss å bli bedre. Dette sosiale miljøet er ideelt for læring fordi det er trygt å prøve å snakke norsk og samtidig blir du utfordret til å lære mer.
Selv om ikke alle kristne grupper er like omsorgsfulle, har jeg opplevd å møte gode mennesker som gir meg en følelse av himmelen på jorden mens jeg lærer norsk.
på alvor - seriously
tilnærmingen - the approach
mellommenneskelig - interpersonal
preget av - characterised by
kraft - power
en oppstandelse - a resurrection
skyld - guilt
skam - shame
samtidig - at the same time
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Subordinate clauses
In Norwegian, subordinate clauses (leddsetninger) are used to provide additional information to the main clause of a sentence. A subordinate clause cannot stand alone as a complete sentence and is typically introduced by a conjunction, such as "at" (that), "som" (which/who), "hvis" (if), "fordi" (because), and others. Subordinate clauses in Norwegian are essential for creating complex sentences with richer information. They are flexible in terms of placement but are always connected to a main clause that can stand alone as a complete sentence.
Here are examples from the text that illustrate the use of subordinate clauses:
"Før jeg flyttet, brukte jeg nesten et år på å lære norsk hjemme i Polen" (Before I moved, I spent almost a year learning Norwegian at home in Poland) - In this sentence, "Før jeg flyttet" (Before I moved) is a subordinate clause. It provides additional information about the time frame related to the main clause "brukte jeg nesten et år på å lære norsk hjemme i Polen" (I spent almost a year learning Norwegian at home in Poland). The conjunction "før" (before) introduces the subordinate clause.
"Jeg er heldig som har gode venner som støtter meg i å lære norsk" (I'm lucky to have good friends who support me in learning Norwegian.) - Here, "som støtter meg i å lære norsk" (who support me in learning Norwegian) is a subordinate clause describing "gode venner" (good friends). The relative pronoun "som" (who/which) introduces the subordinate clause.
"Etter at jeg flyttet til Norge, kunne jeg snakke med mine norske venner..." (Etter at jeg flyttet til Norge, kunne jeg snakke med mine norske venner...) - "Etter at jeg flyttet til Norge" (After I moved to Norway) and "når temaene var kompliserte" (when the topics were complicated) are both subordinate clauses. The first one, introduced by "etter at" (after), sets the temporal context for the main clause, while the second one, introduced by "når" (when), provides a condition under which the main clause action was difficult.